Forside
Innhold
1. Den mellomnorske tiden
2. Den nynorske tiden
3. Nyere tid
4. Henrik Wergeland
5. Ivar Aasen
6. Kilder
7. Bildekilder

Den mellomnorske tiden

språktre.jpg

Den mellomnorske tiden strakte seg over 200 år ifra 1350 til 1550, og hadde mye å si for norsk språkhistorie. Den begynner med svartedauden og ender med oppløsningen av Kalmarunionen og reformasjonen.

Svartedauden kom til Norge i 1349 og var en så dødelig sykdom at den utslettet mer enn en tredjedel av befolkningen i landet. Mange lærde mennesker døde, og på den måten døde også en del av skriftspråket ut, og den muntlige tradisjon fortsatte da å dominerte i enda større grad, og ut resten av middelalderen. Det gammelnorske skriftspråket blandet seg med svensk, nedertysk og dansk, men etter hvert som Sverige og siden Danmark fikk en mer dominerende stilling i Norden, gikk det utover skriftspråket vårt. Spesielt dansken fikk innflytelse her, og skriftspråket ble mer og mer fordansket til det på midten av 1500-tallet kun ble skrevet dansk her til lands. Men talespråket forble norsk, og bestod av dialekter.


Den nynorske perioden

Den nynorske perioden varte ca. i fra 1525/50 til 1814. Det ble fortsatt pratet dialekter, spesielt på landet, mens det i byene ofte forekom innslag av dansk i talemåten, spesielt i høyere sosiale lag. Videre ut på 1550-tallet begynte Norge å få sin egen litteratur med et blandingsspråk av skriftlig dansk og muntlig norsk. Det er dette blandingsspråket bokmål er basert på.

Fra midten av 1600-tallet begynte noen bøker å skrives på bygdemål.
På 1700-tallet ble det bestemt at de som skulle inn på skolen måtte kunne skrive og lese, og for å gjøre språket enklere å forstå for folk flest ble fremmedord, spesielt latinske og franske, erstattet, ofte etter det tyske språkmønsteret. På slutten av 1700-tallet var det en rensing av det norske språk, spesielt brukt blant noen forfattere, mens noen på den andre siden lot fler og fler norske begreper komme til i tekstene. I byene prøvde noen å prate dansk,men uttalen lignet mest skriveformen dansk og hørtes ut som leseuttale. På den måten ble norsk som talespråk mer nærliggende danskenes skriftspråk.

Danmark, som et av de enste landene, allierte seg med Napoleon i krigen. Da Napoleon møtte nederlag, og krigen var slutt, ble Norge som var i union med Danmark, gitt krav på til Sverige som hadde kjempet på vinnernes side. Dette var i 1814. På denne tida var det to løsninger til språksituasjonen her til lands: enten å lage et nytt skriftspråk ved å ta utgangspunkt i de norske dialektene, eller å endre det danske skriftspråket. Ivar Aasen og Knud Knudsen var sentrale personer i denne debatten.
external image duell.jpg
Karikatur av Ivar Aasen.


Nyere tid

I 1885 ble det vedtatt en lov som har hatt mye å si for det norske skriftspråk, nemlig Jamstillingsloven der nynorsk, landsmålet på den tiden, ble likestilt som offisiell språkform. I folkeskoleloven av 1892 ble det slått fast at det var skolestyret på den enkelte skole som skulle bestemme hvor vidt det var landsmålet eller bokmålet som skulle brukes. Vi kom ut av unionen med Sverige i 1905, og i 1907 var året for det prinsipielle bruddet med dansk skriftspråk. Grammatikken ble endret på, samt ortografien. Men forskjellene var enda ikke så store. Det kom en språkreform i 1917 som kan kalles den første, ekte, samnorskreformen.

Riksmål før 1917
Riksmål etter 1917
aa
å
Enkel konsonant
ved utlyd i slutt vokal
Dobbel konsonant
ved utlyd i slutt vokal
Liten bruk av "harde"
konsonanter
Mer bruk av "harde"
konsonanter
ld og nd
ll og nn
-erne
-ene

I dag brukes bokmål skriftlig av 85-90% av befolkningen, mens muntlig av langt færre på grunn av bruken av dialekter. Nynorsk står sterkt på Vestlandet.



Henrik Wergeland


Henrik Wergeland ble født den 17. juni, 1808 i Kristiansand. Han var en ivrig mann som kjempet for språklig og kulturell løsrivelse fra Danmark. Wergeland var også en norsk nasjonalpoet og folkeopplyser, og han var den første som skapte lyrikk for barn i Norge.

Wergeland studerte teologi, og var opptatt av norsk kultur og historie. Han ville at Norge skulle bli et selvstendig land, og ønsket å ha bort danskenes påvirkning. Med det, førte dette til at han engasjerte seg i flere samfunnsdebatter. Han var opptatt av utviklingen av det norske språket, og hans forslag til forandringer i det danske skriftspråket, som på den tiden ble brukt, var noen av de første skritt i riktig retning av det vi i dag kjenner som bokmål.

Han kjempet også for å få oppheve paragrafen i Grunnloven om at jøder ikke hadde adgang til Norge. Denne paragrafen ble ikke fjernet før seks år etter hans død, men på grunn av all innsatsen til Wergeland, så kan vi si at dette skjedde såpass tidlig som det gjorde.

Tradisjonen av 17-maifeiringen er takket være Wergelands fortjeneste. "Vi ere en nasjon vi med" er bl.a. skrevet av han.
Wergeland gjorde også en viktig innsats som språkreformator. Han hadde et helhetssyn på utviklingen av norsk språk. Han foreslo bl.a. å forkorte ordformer ved å ta vekk endelser og stumme bokstaver; han ønsket å ha dobbeltkonsonant som gjenga uttalen i f.eks. "dugg", og norske former som "vilje", "haga" i stedenfor de to danske ordene: "villie", "have". Han ønsket også en allmenn fornorskning av skriftspråkets ordforråd ved å ta opp ord fra dialektene. Wergeland var interessert i dialektene, og laget også ord selv, men ikke alle ordene ble like populære. De fleste slo ikke an, men uttrykket "husflid" er mest sannynlig skapt av Wergeland.

I 1844 ble Wergeland syk, men fortsatte å skrive helt mot slutten. Den 12. juli, 1845, døde han.

external image wergeland_henrik-lito.jpg



Ivar Aasen


Ivar ble født i 1813 i Ørsta. Han kom fra en fattig familie, og hadde i tillegg et dårlig skoletilbud. Men han var allikevel veldig interessert i skolearbeid, og skaffet seg kunnskap ved å lese på egenhånd.
ivaraaasen.jpg
Han var norsk språkforsker og dikter, kjent for sin forskning i norske dialekter og som skaperen av nynorsk skriftspråk.

Ivar Aasen hadde veldig lyst til å lage et nytt skriftspråk som skulle bygge på alle dialektene i landet vårt. Han reiste omkring i Norge i til sammen fire år, for å lære seg de ulike dialektene rundt omkring i landet. Han reiste først og fremst på Vestlandet og i de indre bygder av Østlandet, senere også nordafjells. I denne tiden når han reiste rundt i Norge fikk han enestående kjennskap til norsk folkemål og norsk folkekultur.

Han arbeidet for å skape en normalform for dialektene. Han gav ut ulike dialekt prøver fra flere steder av landet der han hadde med normalmål bygd på dialektene. Han la normalmålet sitt nær opp til gammel norsk ved at han ble påvirket av tidens romantiske syn og av P.A. Munch.

Det var mange som stod i mot Aasens landsmål (nynorsk), det hadde vært strid om nynorsken siden da Ivar for første gang startet å skrive offentlig at det trengtes et nytt språk. Men han gadd ikke å delta så mye i kampen selv. Han ville heller jobbe for å grunnfeste den nye formen ved å direkte vise hva nynorsken kunne makte på forskjellige områder.

ivargamel.jpg
Men senere var det mange som mente at dette var veldig bra og klokt. Han fikk raskt følge av flere mennesker. Så han fikk både oppleve i 1885 at stortinget gjorde landsmålet til offisielt skriftspråk, og de første skolene som tok i bruk nynorsken i 1890- årene.


Aasen som da ble nynorskens far hadde ofret hele livet sitt for å skape denne type dialekt. Han fikk aldri noe familie, og hadde ofte kjærlighetssorg. Ihvertfall etter å ha fridd tre ganger og fått nei alle gangene. Ivar døde i 1896, som en gammel mann, og er gravlagt i Oslo.












De eksterne linkene i teksten, går til andre nettsider hvor det står mer.

Kilder:
http://www.sprakradet.no/nb-NO/Politikk-Fakta/Fakta/
http://snl.no/norsk/spr%C3%A5khistorie
http://www.sprakradet.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2005/Spraaknytt_4_2005/Bogsprog/
(Johansen Børre, E m/fl(1987) I går og i dag, Oslo, Aschehoug forlag)
http://heim.ifi.uio.no/~haavardw/nyrom/html401/wergeland.html
http://media.snl.no/system/images/w/wergeland_henrik-lito.jpg
http://snl.no/Henrik_Wergeland
http://fuv.hivolda.no/prosjekt/atlebolsen/ivar.htm
http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1250
http://www.skoleforum.com/stiler/biografi/det.aspx?id=3200

Bildekilder:
http://www.wait.no/prosjekter/sh/images/duell.jpg
http://www.illustratorene.no/illustratorene/images/trond/ivar_aasen.jpg
http://1.bp.blogspot.com/_OaJrATipxeA/TL8b2PrrZWI/AAAAAAAAAXY/_vk3fgAlKuY/s1600/ivar-aasen.jpg
http://media.snl.no/system/images/aa/aasenivar.jpg
http://media.snl.no/system/images/w/wergeland_henrik-lito.jpg


Laget av: 0810scha, Anghuy og Flujak.